Muskel- og leddsmerter

Enkelte smertetilstander i muskler og ledd lar seg diagnostisere relativt enkelt ved hjelp av sykehistorie og undersøkelser som f. eks. røntgen, CT, MR og ulike blodprøver. Til denne typen sykdommer finner vi artrose (slitasjegikt), leddgikt, Bekhterevs sykdom og prolapser i rygg eller nakke, samt betennelser i muskler, sener og annet støttevev som er lett å lokalisere og som oftest er utløst av konkrete belastninger. Andre lidelser er det vanskeligere å finne noen naturlig forklaring på og dermed også ofte vanskeligere å finne korrekt behandling for. Dette gjelder for eksempel det som kalles bløtdelsrevmatisme, et samlebegrep for uspesifikke plager fra blant annet muskler, sener, leddbånd, bindevev og slimposer. I mange sammenhenger omtales dette mer generelt som fibromyalgi.

Her følger en beskrivelse av noen av de hyppigst forekommende smertetilstandene fra muskler og ledd:

De betennelsesaktige leddsmertene

Leddgikt (revmatoid artritt) er en kronisk sykdom som pasientene må leve med resten av livet. Sykdommen starter hyppigst i alderen 45-60 år. Litt under 1 % av befolkningen får leddgikt og yngre kvinner rammes tre ganger så ofte som unge menn. Sykdommen kan også ramme barn. Den starter oftest i de små leddene i fingre og tær, men etter hvert vil større ledd også rammes. I de fleste tilfellene er symptomene symmetriske, dvs. de rammer samme ledd på høyre og venstre side. Leddgikt regnes som en autoimmun sykdom. Dette betyr at kroppens immunsystem feilaktig angriper kroppens egne friske celler og ødelegger disse og omkringliggende vev.
Ved leddgikt ødelegges først brusken i leddet, deretter beinvevet og strukturene rundt som en følge av en kronisk betennelse i leddkapselens slimhinne. (Vi snakker her om en betennelse, altså ingen infeksjon som skyldes virus, sopp eller bakterier). Ubehandlet vil leddgikt føre til ødelagte og smertefulle ledd. Mange leddgiktpasienter får også påvirkning av andre organer.

Medikamentell behandling: Tidligere var den tilgjengelig behandlingen for leddgikt svært mangelfull og pasientene opplevde store smerter og ødelagte ledd. Man benyttet ulike medisiner for å lindre smertene, men de medisinene man hadde for å bremse sykdomsutviklingen var lite effektive. Det var derfor ikke uvanlig å se pasienter med helt deformerte hender og føtter. De seneste årene har det heldigvis kommet en rekke såkalte sykdomsmodifiserende legemidler på markedet. Ved bruk av disse medikamentene kan man i de fleste tilfeller stoppe utviklingen av sykdommen. Dette har medført at de fleste nydiagnostiserte leddgiktspasienter i dag opplever en helt annen og mye bedre hverdag enn pasienter gjorde tidligere og de kan i de fleste tilfeller leve et tilnærmet normalt aktivt liv.
Det er svært viktig at pasienter får stilt riktig diagnose så tidlig som mulig, slik at optimal behandling kan settes i gang før leddene er varig skadet. Behandling og oppfølging av leddgiktspasienter er en spesialistoppgave.

Bekhterevs sykdom kjennetegnes ved ryggstivhet og smerter i korsryggen. Årsaken til at noen utvikler sykdommen er ikke kjent, men det er trolig en kombinasjon av arv og miljø. Man tror at en forutgående infeksjon kan være utløsende årsak hos disponerte personer. Forekomsten er ca. 1 % av befolkningen. Sykdommen starter, som ved leddgikt, som følge av en immunologisk reaksjon som fører til betennelse i senene og støtteapparatet rundt ryggvirvlene nederst i ryggsøylen. Dette fører over tid til økt bendannelse i virvlene. I langtkommende tilfeller vil ryggvirvlene ”vokse sammen”. Ca. 1/3 av alle bekhterevpasienter utvikler også endringer i hofte- og/eller skulderledd. Hver fjerde bekhterevpasient vil få øyebetennelse, kjennetegnet ved rødt øye, smerter, lysskyhet (vondt å se mot lyset) og tåreflod. OBS! Dette er en tilstand som raskt må behandles av lege, for ikke å risikere skade på synet.

Medikamentell behandling: Ikke-steroide betennelsesdempende midler (NSAIDS) er oftest det første man begynner med og bruken bør styres av lege. Får man ikke god nok effekt av ett preparat, kan bytte til et annet virkestoff være nyttig. Bivirkninger fra magen (fra svie og ubehag til magesår) er vanlig for disse legemidlene, og personer med hjertesykdom skal kun bruke disse legemidlene i samråd med lege. Det har de seneste årene kommer to nye grupper sykdomspåvirkende legemidler på markedet: TNF-hemmere og interleukinhemmere. Disse legemidlene er effektive og vil hos de fleste bremse sykdomsutviklingen. Midlene skal forskrives og bruken følges opp av spesialist. I tillegg er egentrening og oppfølging hos fysioterapeut helt avgjørende for å redusere stivhet og smerter fra ryggen.
OBS! Opplever man akutte, sterke smerter, hevelse, rødhet i og rundt et ledd, og leddet i tillegg kjennes varmt ut, bør lege oppsøkes umiddelbart. Dette er typiske symptomer på en akutt leddbetennelse forårsaket av bakterier og skal behandles med antibiotika. Dersom man ikke får behandling i løpet av kort tid, er det risiko for at leddet kan ødelegges. Betennelsen forekommer oftest i store ledd som hofte, kne og skulder, men kan også forekomme i andre, mindre ledd.

De degenerative smertetilstandene/"slitasjeskadene"

Artrose (ofte kalt slitasjegikt)
Sykdommen forekommer oftest i leddene i nakke, rygg, hofter og knær, men kan også forekomme i leddene i fingre og tær. Man kan ofte ikke peke på noen klar årsak til sykdommen, men forekomsten øker betraktelig med alderen. Høy kroppsvekt vil også påvirke artroseutviklingen negativt.
I enkelte tilfeller vil feilstillinger i ledd som følge av skade eller brudd i knokler nær ledd disponere for artroseutvikling. Sykdomsutviklingen kjennetegnes ved nedbrytning av leddbrusken. Dette skaper en irritasjon i leddet som igjen fører til en betennelse. I alvorlige tilfeller er leddbrusken i visse områder helt borte slik at benvevet i knoklene
i leddet «gnisser» mot hverandre. Dette fører til sterke smerter, både fra det berørte leddet samt omkringliggende sener og muskler, i tillegg til stivhet og ubehag/smerter ved bevegelse. I begynnelsen opplever pasienten smerter i hovedsak ved belastning av leddet, men etter hvert som artrosen forverres, også etter aktivitet og ved hvile. Det siste fører ofte til dårlig nattesøvn. Selv om de fleste opplever smerter ved bevegelse, anbefales det å være i aktivitet. Bruk av ledd rammet av artrose vil gi bedre ernæring av den allerede skadede brusken og dermed forsinke sykdomsutviklingen, samtidig som muskulatur og støtteapparat rundt leddet styrkes og bevegeligheten opprettholdes.

Medikamentell behandling: Behandlingen av artrose følger den vanlige smertetrappen (les om smertetrappen her) Man starter med paracetamol i doser inntil 4 gram per dag. Hvis dette ikke gir tilstrekkelig smertelindring tas i tillegg et ikke-steroid betennelsesdempende legemiddel (NSAID).
De mest brukte av disse er ibuprofen (Ibumetin/Ibux), diklofenak (Voltaren), naproksen (Naproxen). Vær oppmerksom på at enkelte vil oppleve plagsomme bivirkninger fra magen ved bruk av disse preparatene og at pasienter med samtidig hjertesykdom kun skal ta NSAIDs etter avtale med legen sin. Personer som opplever bivirkninger ved bruk av denne type legemidler anbefales å rådføre seg med apoteket eller kontakte legen sin.
Bruk av andre legemiddel som glukosamin eller andre midler som styrker leddene og brusken er omdiskutert, men flere pasienter rapporterer effekt av denne type tilskudd. Spør apoteket eller lege om råd for riktig bruk av dette. Enkelte spesialklinikker tilbyr i dag injeksjon av ulike stoffer f. eks. hyaluronsyre eller såkalt PRP/APS i leddet. Lege kan gi ytterligere informasjon hvem dette er aktuelt for.
Ved svært sterke smerter og ødelagte ledd, vil operasjon med innsetting av protese være den beste løsningen. Hofteleddet er det leddet som oftest erstattes med protese. Årlig får flere enn 10.000 pasienter en hofteprotese i Norge. For de fleste som i dag får protese i voksen alder, vil den holde livet ut.

Smerter fra muskler og ledd er noe alle opplever,de fleste flere ganger i løpet av livet. Plager fra muskler, skjelett og ledd er også den hyppigste årsaken til nye uføretrygdede i Norge.

Betennelser i muskler, sener og annet støttev

Disse tilstandene kommer oftest svært akutt, men kan også utvikle seg over tid etter langvarig, ofte ensidig belastning. Typiske tilstander er tennisalbue, frossen skulder og prolaps i rygg/nakke. Symptomene er oftest smerte, hevelse, varme, rødhet i og rundt der skaden er, i tillegg til nedsatt bevegelighet.

Behandling: Ved akutte skader anbefaler enkelte å følge RICE-prinsipper. RICE står for Rest, Ice, Compression, Elevation, hvilket betyr at den skadde kroppsdelen skal hvile, kjøles ned, komprimeres og holdes høyt. Dette er naturlig nok enklest å gjennomføre hvis skaden er i en arm eller et ben.

De uspesifikke muskel- og leddsmertene

De uspesifikke muskel- og leddsmertene er plager fra bløtvevet som omgir skjelettet. Derfor kalles disse plagene ofte for bløtvevsrevmatisme.

Mange ulike strukturer kan være involvert, bl. a. muskler, sener, leddbånd, bindevev og slimposer. Plagene kan være lokalisert til en bestemt kroppsdel, eller spredt mer diffust som ved fibromyalgi.

Ved denne type smerter er det oftest vanskelig å finne en klar bakenforliggende årsak og ulike undersøkelser som blodprøver, røntgen, CT og MR viser i de fleste tilfellene ikke noe unormalt. Man har blitt mer og mer klar over at ved denne type smerter er det viktig å se hele pasienten. Kroppslige, mentale og livsbetingede faktorer påvirker tolkningene av signaler fra kroppen og grad av sårbarhet og motstandskraft påvirker opplevelsen av smerte. Ofte vil langvarige belastninger gi økt følsomhet og stressaktivering. Det er viktig å anerkjenne pasientens plager, selv om objektive undersøkelser ikke viser noe unormalt. Målet for behandlingen er ofte å lære ulike mestringsstrategier og å bryte fastlåste onde sirkler.

I enkelte tilfeller kan man relatere plagene til én eller flere utløsende årsaker. Langvarig, stressende og statisk arbeid på PCens tastatur belaster armer og skuldre og gir ikke muskulaturen mulighet til å slappe av og ta seg inn igjen. Tennisalbue, som starter som en akutt betennelse på yttersiden av albuen er et annet eksempel på en lidelse som følger av ensidig, langvarig belastning. Enkelte tåler denne type belastning, andre ikke. Bakgrunnen for disse ulikhetene er trolig tidligere erfaringer med liknende belastninger og tilstedeværelsen av andre tilleggsbelastninger. De samlede livsbetingelser og hvordan man tolker symptomer har mye å si for risikoen for å utvikle kroniske muskelsmerter.

Behandling:
Ved denne type plager er det viktig å oppfordre til økt mestring av situasjonen. Dette er for de fleste lett å si, men vanskelig å gjennomføre. Ved kyndig hjelp fra fysioterapeut eller annet fagpersonale er det mulig å bryte onde sirkler og vaner som opprettholder plagene.
Vanlige smertestillende preparater har ofte dårlig effekt for denne typen smerter. Noen pasienter kan ha nytte av lave doser med legemidler opprinnelig brukt mot depresjon, men som også kan ha effekt mot kroniske smerter. I noen tilfeller kombineres disse med paracetamol.