Tilbake til Helse

Hva er smerte?

Hva er smerte?

Smerte oppleves av alle, men med stor forskjell i hyppighet og intensitet. 3 av 10 voksne oppgir å ha langvarige smerter, enten vedvarende eller smerter som kommer og går. Hyppigst forekommende er smerter i muskler og ledd. Og det er flere kvinner enn menn som er plaget. Siden smerter oppleves så forskjellig fra person til person og hos samme person fra episode til episode, er det da mulig å gi en definisjon av smerte?

Ja, spesialister innen smerte- og smertebehandling definerer smerte på følgende måte: «Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell vevsødeleggelse.» Det presiseres at smerte alltid er subjektiv og at smerteopplevelsen er sammensatt og påvirkes av fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige/eksistensielle forhold.

Har vi ulik smerteterskel?

Når  man ser denne definisjonen, er det ikke så rart at smerte oppleves forskjellig. Skyldes denne forskjellen at smerteterskelen eller smertefølsomheten varierer fra person til person? Ja, smertefølsomheten varierer fra person til person. Siden psykiske-, sosialekulturelle- og andre forhold påvirker smerteopplevelsen, er det ikke rart at samme tilsynelatende like påvirkning oppleves forskjellig. Dette viser seg også ved at personer med ulik kulturell bakgrunn kan oppleve smerte svært ulikt. Man vet blant annet at langvarig smerte som ikke er tilfredsstillende behandlet, er forbundet med økt smertefølsomhet. Det samme er langvarig bruk av smertestillende preparater og dårlig søvn. Alt dette medfører at opplevelsen av tidligere smerte og effekten av tidligere smertebehandling har mye å si for hvordan smerte oppleves i øyeblikket.

Mangelfull smertebehandling

Mangelfull smertebehandling fører til endringer i nervesystemet. Dette oppleves som økt smertefølsomhet. I praksis betyr dette at en påvirkning som tidligere gjorde litt vondt, nå oppleves som intens smerte og at minimal påvirkning som f. eks. lett berøring av huden, kan utløst kraftig smerte. Derfor er det viktig å ta smerte på alvor og sørge for så god smertelindring som mulig. Man ser også en klar forbindelse mellom smerte og angst og depresjon. Det er usikkert hva som kommer først, smerten, angsten eller depresjonen, samt at det ser ut som mangel på søvn også her har betydning.


Inndeling av ulike typer smerte:

For å stille riktig diagnose og gi optimal behandling er det nyttig å inndele smerten i ulike grupper.

En vanlig måte å inndele smerter er:

Nociseptiv smerte er det vi oftest opplever som smerte etter skade, for eksempel etter et sår, varme/kulde-påvirkning, betennelser eller benbrudd. Smerten registreres av spesielle smertesensorer som finnes overalt i kroppen.

Nevropatisk smerte skyldes direkte skade på nervevev i hjernen, ryggmargen eller ellers i kroppen. Dette kan skyldes kirurgi, infeksjoner eller trykk på nerven. Smerte i en amputert kroppsdel, såkalt fantomsmerte, er en typisk nevropatisk smerte.

Idiopatisk smerte er smerter der man ikke kan finne årsaken. Det er viktig å huske på at selv om man ikke finner årsaken til smerten, er smerten like reell og vond for den som opplever den.

Psykogen smerte har psykiske årsaker. Som det framgår av definisjonen på smerte, er det ikke overraskende at fysiske- og psykiske plager gjensidig påvirker hverandre. Pasienten opplever altså fysiske symptomer på psykiske problemer og vise versa. De psykiske problemene er ofte angst eller depresjoner. Sykdommer som i utgangspunktet har kroppslige årsaker, kan ved langvarige plager eller utilstrekkelig behandling gi psykiske problemer. Dette vil i mange tilfeller forlenge sykdomsforløpet og vanskeliggjøre behandlingen.

Akutt og kronisk smerte

I tillegg skiller man mellom akutt smerte og kronisk smerte.

Akutt smerte er i utgangspunktet et signal fra kroppen om at man har skadet seg eller er i ferd med å skade seg og at man derfor må gjøre noe for å unngå ytterligere skade. Dette kan være å trekke hånden vekk hvis man tar på en varm kokeplate eller avlaste benet hvis man har forstuet ankelen eller brukket benet. Akutt smerte er derfor nyttig og må sees på som en «positiv» reaksjon fra kroppen.

Kronisk smerte er en smerte som vedvarer i 3 måneder eller lenger regnes som en kronisk smerte. Den kroniske smerten er imidlertid bare negativ og lite formålstjenlig og krever annen behandling enn den akutte smerten. Ved mangelfull behandling fører kronisk smerte ofte til at pasienten utvikler depressive følelser, motløshet, kronisk tretthet og dårlig søvn.
Etter hvert utgjør de psykiske og sosiale problemene en økende andel av de totale plagene. Dette medfører at smertestillende medikamenter som i de fleste tilfeller har god effekt ved akutt smerte, har dårligere effekt ved kroniske smerter.

Behandling

Ved valg av smertestillende midler følger man oftest den såkaltesmertetrappen. Smertetrappen er en ”oppskrift” som beskriver hvilke smertestillende midler som anbefales brukt ved ulike grader av smerte.  Det vanligste er å dele smertetrappen inn i 5 trinn, der trinn 1 er de minst alvorlige smertene og trinn 5 er meget sterke smerter, ofte smerter ved kreftsykdom.  Trinnene 4 og 5 er behandling for alvorlig smerte og startes og kontrolleres ofte av spesialist eller på sykehus.

Smertetrappen

Trinn 1
I dette trinnet inngår legemidler som selges reseptfritt. I trinn 1 begynner man alltid med paracetamol. Paracetamol, som er vårt mest brukte reseptfrie middel mot vanlige smerter, er effektivt mot milde til moderate smerter og har relativt få bivirkninger. Dersom smertene oppstår i muskler eller skjelett, kan et betennelsesdempende preparat være et bedre valg. De mest brukte legemidler i denne gruppen er Ibux, Voltarol og Naproxen. Dersom du har hjerte- eller blodåresykdommer eller har hatt problemer med magen (magesår, betennelse i magesekk eller andre problemer relatert til magesyre), skal du ta kontakt med legen din før du tar et betennelsesdempende legemiddel. Kombinasjonen av paracetamol og et betennelsesdempende legemiddel kan hos enkelte gi bedre smertelindrende effekt enn preparatene tatt alene.
Medikamentene du tar i trinn 1 virker lokalt der skaden som gir smerte har oppstått. Disse medisinene skal du vanligvis fortsette å ta når du trapper opp til de høyere trinnene. Medikamentene i de høyere trinnene virker mer sentralt i nervesystemet.

Trinn 2
I trinn 2 kombinerer du samme medikamenter som i trinn 1, med svake sentraltvirkende smertestillende medisiner. Legemidlene du legger til i trinn 2 er reseptbelagte. Det er derfor legen din som bestemmer hvilke legemidler du skal ta når du behandles i trinn 2. Kodein er det viktigste legemidlet av de svake sentraltvirkende smertestillende medisinene. De mye brukte reseptbelagte midlene Paralgin Forte eller Pinex Forte, er en kombinasjon av paracetamol og kodein. Tramadol er et annet alternativ fra denne gruppen.

Trinn 3
I trinn 3 kombinerer du samme medikamenter som i trinn 1 med sterkere sentraltvirkende smertestillende medisiner som for eksempel morfin. Morfin tas vanligvis som tabletter (oralt) eller stikkpiller.

Trinn 4
Samme medikamenter som i trinn 1 i tillegg til morfin gitt via injeksjon i huden. Morfin kan gis fra smertepumpe via en nål som er lagt under huden, men kan også tilføres direkte intravenøst (i blodet via en blodåre).

Trinn 5
Samme medikamenter som i trinn 1 i tillegg til morfin epiduralt (morfin tilføres i “ryggmargskanalen”). På dette trinnet blandes morfin nesten alltid med lokalbedøvelse. Denne kombinasjon har helt spesielle smertestillende egenskaper, også mot smerter som er lite påvirkelige av morfin alene.
I tillegg til legemiddelbehandling, benyttes i enkelte tilfeller akupunktur eller såkalt TNS (transkutan nervestimulering) der det smertefulle området stimuleres med svak elektrisk strøm. Begge disse metodene virker bl.a. gjennom å øke kroppens egen endodorfin-produksjon.