Å få stomi - årsaker og forberedelser

En stomi kan både være en vei inn, som for eksempel en knapp/gastrostomi (magesekk), hvor mat eller medisiner settes inn. Eller det kan være en vei ut, hvor urin eller avføring ledes ut av kroppen gjennom denne åpningen. Eksempler på slike stomier er; urostomi (urin), ileostomi (tynntarm) eller kolostomi (tykktarm).

Stomitypene navngis hovedsakelig ut i fra hvor stomien kommer fra; for eksempel ileostomi, fordi siste del av tynntarmen heter ileum på latin. Det er ulike måter å anlegge en stomi på og noen stomier har 1 hull, mens andre har 2 hull i samme åpning. Det er ikke uvanlig å ha flere poser på magen, for eksempel en pose for urin og en for avføring. Hvilken del av tarmen som blir lagt ut, samt kroppens anatomi, påvirker håndteringen av stomien i etterkant av operasjonen, og hvilke komplikasjoner som kan følge.

En av de største forskjellene knyttet til det å få stomi,
kan være om du er forberedt på det eller ikke.

Noen går lenge med plager og smerter og ønsker seg stomi for å få en bedre hverdag. Andre kan bli akutt innlagt på sykehuset, få beskjed om at de må opereres og våkne opp med en pose på magen. Hvordan livet blir fremover sitter mye i hodet, og da er det klart at forberedelser i forkant bidrar mye.

Å få en stomi er som oftest livsendrende. Det er et tap av en naturlig kroppsfunksjon, som mange har hatt hele livet, men som ikke lenger fungerer. Det er derfor ikke uvanlig å oppleve en sorgreaksjon når man får en stomi. Unntaket kan være hvis man over lengre tid har hatt ulike plager og smerter og derfor ønsker seg stomi. Da har sorgreaksjonen kommet tidligere og det å få stomi regnes som en løsning på et problem. Sorgreaksjonen takles ulikt av hver enkelt. Fasene for sorg er: sjokk, benektelse, bearbeidelse og livet videre. Jo tidligere man blir informert før man får stomien, desto lenger kan man komme i denne prosessen før operasjonen.

Selv om man er godt forberedt så er det dessverre ikke alltid at realiteten stemmer med det tenkte. Kanskje var man ikke godt nok forberedt, eller man trodde man var forberedt. For mange kan det bli et nytt sjokk når man ser stomien sin for første gang. Da starter prosessen på nytt, og det er da viktig å ha et godt hjelpeapparat i ryggen. Et slikt hjelpeapparat kan være så mangt. Hva føler man selv vil være god støtte?
Her kan stomisykepleieren på sykehuset være til god hjelp. Både frem til utskrivelse, men også etter utskrivelsen. Jevnlige kontroller, oppfølging og et lavterskel tilbud som det er godt å ha. En partner, ektefelle eller en god venn eller venninne kan også bistå.
Kanskje kjenner man noen som har stomi, eller blir kjent med likesinnede gjennom en pasientorganisasjon eller ulike forumer og grupper på nett. Vi i Boots HomeCare bidrar gjerne med å veilede ved små og store utfordringer knyttet til den nye hverdagen med stomi. Vi ønsker at alle skal få oppleve en god og trygg hverdag der stomien ikke hindrer folk i å leve det livet de ønsker.

          Årsaker til anleggelse av stomi

 1. Kreft
 2. Inkontinens/Obstipasjon (forstoppelse)
 3. Traumer/Skader
 4. Stråleskader
 5. Komplikasjoner etteroperasjon
 6. Inflammatoriske sykdommer (Morbus Chron, Ulcerøs Colitt)
 7. Endometriose (gynekologisk sykdom)
 8. Colonpolyppose (tykktarmssykdom)
 9. Divertikulitt (betennelse i utposing på tarmen)
 10. Medfødte misdannelser

Hovedårsaken til at man får stomi i dag er kreft. Hovedsakelig tykktarmskreft, endetarmskreft og blærekreft. Deretter kommer inkontinens og obstipasjon. Andre årsaker kan være: traumer/skader (for eksempel etter bilulykke eller stikkskader), stråleskader, komplikasjon etter operasjon, tarmsykdommer (som Morbus Chrons og Ulcerøs Kolitt), endometriose (gynekologisk sykdom), divertikulitt (betennelse i utposning på tarmen) eller medfødte misdannelser. Man kan få stomi som nyfødt baby, som barn, ungdom, voksen, eller godt voksen. Anleggelse av stomi foregår i alle aldersgrupper, men hovedvekten er på voksne.

Det er ikke utenkelig at man får beskjed om at man har en kreftdiagnose samtidig som man får beskjed om at det blir anlagt stomi. Det kan bli mye å ta inn over seg på kort tid. Med pakkeforløpet som er i Norge skal det gå raskt fra kreft oppdages til det startes behandling. Det er stort sett bra, men det gjør også at tiden for å bearbeide informasjonen som blir gitt, er veldig kort. Inkontinens og obstipasjon er som nevnt en av hovedgrunnene til at man får en stomi. Men det er ikke nødvendigvis ønsket av alle. For mange er det en siste utvei, som de har utsatt til det lengste.

"Hvorfor gjorde jeg ikke dette før?"
En vanlig kommentar i etterkant av operasjonen er: "Hvorfor gjorde jeg ikke dette før?"
Men uansett om stomien var ønsket, forventet, overraskende eller uønsket, så er det ofte de samme tankene som kommer, bare i ulik grad og lengde. Hvordan man reagerer på de tankene som kommer er også veldig forskjellig fra person til person.

Du er ikke alene
Det finnes omtrent 20 000 personer i Norge med stomi. Det er ganske mange, så vit at du ikke er alene. Det finnes fantastiske pasientorganisasjoner som støtter, bidrar og hjelper både nye og etablerte stomister. En av de største er NORILCO (Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft). De gjør mye bra arbeid for rettigheter og lovgivning, samt at de har både lokale og nasjonale møter og samlinger. De har også en fantastisk likepersontjeneste.

NORILCO Likepersjonstjeneste
En likeperson i NORILCO har eller har hatt mage- eller tarmkreft selv, eller er operert med utlagt tarm, enten med stomi eller reservoar. Likepersonene bruker sine erfaringer for å gi støtte til andre som står i lignende situasjon som de selv har vært gjennom. Det finnes også likepersoner som er pårørende, slik at pårørende kan snakke med andre pårørende. Målet er at alle som skal få eller har fått anlagt stomi eller reservoar skal få et tilbud om besøk og informasjon om NORILCO. I en utrygg og usikker situasjon er det ofte godt å snakke med en som selv har gjennomgått samme operasjon.

Det å få stomi er svært individuelt. Det er en helt egen kropp, en helt egen grunn og en helt egen bakgrunn. Det er en «nesten» helt egen kirurg. Det er ofte en omveltning i livet, hvor man må tilpasse seg. Når det er sagt så finnes det så mye bra! Det finnes mye god hjelp, enten av sykehuspersonalet, stomi-sykepleiere, pasientorganisasjoner og med-stomister. Det er dog viktig å huske på at det utstyret, skiftefrekvensen eller den type mat som er best for andre, ikke nødvendigvis fungerer for deg. Derfor er det viktig å finne ut hva som fungerer best for deg, for det er så mange mennesker som lever fullverdige og gode livmed sine stomier.

Boots HomeCare tilbyr personlig oppfølging,
hjelp ogassistanse både via telefon, mail,
digitale kanaler og hjemmebesøk.

Boots HomeCare har over 40 sykepleiere. Noen jobber ute i felten som distriktsansvarlige, og noen inne på kundesenteret. Felles for oss alle er at vi brenner for å hjelpe hver enkelt der ute i sin hverdag. Det kan være tilpasning av ferdigstanset hull i plata, demonstrasjon av utstyret du kan få på din resept, tips, råd og veiledning. Eller bare en prat. Mange av våre sykepleiere har lang erfaring fra både sykehus og bandasjist, i tillegg til oss 3 stomisykepleierne som holder til på hver vår kant av landet. Vi jobber alle tett sammen, og bistår hverandre på tvers av hele landet. Vi tilbyr gratis personlig veiledning, hjelp og assistanse både via telefon, mail, digitale kanaler og hjemmebesøk. Det skal være kort og rask vei til råd og bistand fra oss. Bruk oss for alt det er verdt!