Free cookie consent management tool by TermsFeed Policy Generator Update cookies preferences
Min Konto

En dramatisk start på livet - min historie

En dramatisk start på livet - min historie

Hei alle sammen. Mitt navn er Camilla Tjessem, jeg er 26 år og er fra Kvernaland i Rogaland. Jeg bor sammen med min samboer Glenn Nevland og hunden vår IPA. Jeg er så heldig å få være fast spaltist hert på nettsiden og i kundemagasinet Boots holder deg oppdatert fremover. Det gleder jeg meg til! I dette første innlegget skal jeg fortelle dere litt om hvem jeg er og hva jeg har å dele med dere. Her er min historie

Det ble en dramatisk start på livet, da jeg 21.oktober 1993 ble født på Stavanger Sykehus. Familie og helsepersonell var ikke forberedt på hva som ventet dem. Jeg ble født med åpen mage, hvor både tarmer og urinblære var vrengt med innsiden ut. Kjønnsorganene var spaltet, og man kunne ikke se om jeg var gutt eller jente. Jeg ble hastedøpt til navnet Marius da de ikke trodde jeg kom til å overleve.

Den sjeldne og kompliserte misdannelsen heter kloakkextrofi, og denne sammensetningen av diagnoser var det andre tilfellet i hele Norden. Ville jeg overleve?

Jeg ble som nyfødt lagt i respirator og legen sa; «puster barnet ved egen hjelp, så sender vi dem til Rikshospitalet». Det bar av gårde i rutefly til Oslo hvor vi møtte barnekirurgen som hadde operert det første tilfellet i Norden. Oddsen var på rett side med andre ord.

Legene og familien kjempet med nebb og klør for at jeg skulle overleve. Barnekirurgen som opererte meg reddet livet mitt. Det ble konstatert at jeg var ei Camilla og ikke en Marius, og her startet denne lille jenta sin livsreise. Familien min og jeg har vært igjennom mye opp igjennom årene, men jeg må si - for en reise!

Og en ting er helt sikkert; «what dosen't kill you, makes you stronger»

To stomiposer på magen
Jeg har i dag to stomiposer på magen, mange «krigerarr» på kroppen, og en navle samt et rompehull i manko. Vi har alle våre skavanker, men kropp er kropp. Så enkelt, men så vanskelig.

Det er fortsatt til tider vanskelig for meg å forstå at jeg er det barnet som hadde veldig liten eller egentlig ingen odds for å overleve. På mine 26 år har jeg samlet en god del erfaringer, tanker og refleksjoner i min «ryggsekk» som jeg bærer med meg hver dag. Denne «ryggsekken» skal jeg nå åpne for dere fremover i denne spalten og det ser jeg frem til.

Hvorfor valgte jeg å bli sykepleier?
Jeg har mange års erfaring som pasient på sykehus, med både gode og mindre gode minner. Helt fra jeg var barn, har jeg til tider sett på sykehuset som mitt andre hjem. Når det kom til yrkesvalg for egen del var jeg tydelig på at jeg ikke skulle jobbe innenfor helse, men når valget skulle tas var det akkurat helse jeg valgte.

Det avgjørende for mitt valg var de gode minnene fra min sykehustid og sykepleierne som gjorde en forskjell, som så meg som menneske og ikke bare pasient. At fokuset ikke bare var fargen på urinen eller om jeg hadde klart å gå på toalettet. De sykepleierne som spurte meg om hvordan jeg hadde det eller hva de kunne gjøre for at min hverdag skulle bli bedre. Disse sykepleierne har hjulpet meg til en bedre hverdag som kronisk syk og de er grunnen til at jeg selv er sykepleier i dag.

Drømmen ble oppfylt
Når jeg snakker om disse sykepleierne som jeg så opp til, og som gjorde en forskjell for meg, så er det sykepleiere på både sykehus og i kommunen, men også sykepleierne i Boots HomeCare. Jeg har så lenge jeg kan huske vært kunde hos Boots og jeg har tidligere hatt hjemmebesøk av sykepleierne i Boots HomeCare for hjelp til tilpasning av stomiutstyr og håndtering av utfordringer knyttet til mine stomier.

Det jeg husker aller best var den fine samtalen om hva Boots HomeCare kunne gjøre for å lette min hverdag. Det er ikke en hemmelighet at jeg alltid har sett opp til sykepleierne i Boots og min drøm har lenge vært å jobbe som dem. Å selv bli den sykepleieren som reiser hjem til andre, og tilbyr de unike tjenestene som Boots HomeCare gjør – kompetanse, omsorg og varme.

Det å kunne hjelpe andre med tilpasning og veiledning, og å lette hverdagen for de som bruker diverse utstyr på blå resept. Det høres kanskje litt klisje ut, men det er helt sant. I mai 2019 nådde jeg målet mitt og ble ansatt som distriktsansvarlig sykepleier i Boots HomeCare i Sør-Rogaland. Jeg er så stolt av å få være en del av dette kunnskapsrike og flotte teamet!

Nå går jeg «i fotsporene» til de sykepleierne som var så viktig for meg, både med hjemmebesøk og veiledning/rådgivning. Jeg får brukt mine erfaringer og min kompetanse til det fulle. Jeg må rett og slett stadig klype meg selv i armen. Boots HomeCare gir kompetanse og omsorg – rett hjem.

Jeg vet både som sykepleier, og som bruker at tjenestene Boots HomeCare tilbyr er svært viktige, og ikke minst gjør en stor forskjell for mange. Til slutt vil jeg bare si at jeg virkelig gleder meg til å dele mer av mine livserfaringer og tanker med dere fremover. Har dere noen ønsker om hva jeg skal skrive om så kontakt meg gjerne. For en ting vet jeg, og har veldig troen på; Vi lærer av hverandre!

Dere finner min kontaktinformasjon i denne oversikten over alle distriktsansvarlige sykepleiere i Boots HomeCare

Camilla Tjessem