Grunnleggende om kateter
Urinretensjon vil si helt eller delvis manglende evne til å tømme blæren. Dette i motsetning til inkontinens som betyr manglende evne til å lagre eller holde på urinen. Ved urinretensjon brukes det et kateter for å tømme blæren for urin. Et kateter er et tynt og bøyelig «rør» som føres inn via urinrøret (urethra) og opp i urinblæren.
Årsaker
Årsakene til urinretensjon kan være nevrologiske eller ikke-nevrologiske.
Nevrologiske årsaker vil si at det er skader på nervesystemet som påvirker evnen til å tømme blæren. De mest vanligste årsakene er Multippel Sklerose (MS), Ryggmargsbrokk og andre ryggmargsskader, Parkinsons sykdom, slag og senskader i forbindelse med diabetes eller etter operasjoner og strålebehandling av underlivet.
Ikke-nevrologiske årsaker kan blant annet være forstørret prostata, komplikasjoner etter prostata- og blæreoperasjoner, blærekreft, innsnevringer (strikturer) i urinrøret, komplikasjoner på grunn av overstrukket blære eller stadige urinveisinfeksjoner.
Hvem bruker kateter?
Brukere av kateter er både kvinner og menn, men også barn og ungdom. Det er noen flere menn enn kvinner som bruker urinkateter. Dette skyldes at menn ofte får utfordringer med prostatakjertelen, noe som kan føre til vansker med å urinere. Alle som har behov for å bruke et urinkateter, kan få det dekket av HELFO. Ta kontakt med din fastlege hvis kateter kan være en løsning for deg. Fastlegen vil ofte henvise deg videre til en spesialist/urolog eller en spesialsykepleier (uroterapeut) for utredning.
Ulike typer kateter
Det finnes mange ulike typer kateter, men det første skillet går mellom engangskateter og langtidskateter.
Ved engangskateter tømmes blæren ved hjelp av et kateter som kastes etter bruk. Forkortelsen RIK (Ren Intermitterende Kateterisering) brukes ofte i forbindelse med engangskateter. Intermitterende vil si at kateteriseringen gjøres med jevne eller varierende mellomrom. Kateteriseringen gjøres vanligvis av brukeren selv og det er en diskret og enkel måte å tømme blæren på. Når kateteret ikke er i bruk, kan du leve helt som normalt. På grunn av de mange fordelene med engangskateter er det den mest brukte katetertypen i Norge.
I 2019 var det ca 18.000
brukere av engangskateter
i Norge og ca 5.300 brukere
av langtidskateter*.
Langtidskateter kan ha ulike benevnelser, blant annet inneliggende eller permanent kateter. I denne teksten velger vi å bruke benevnelsen langtidskateter. Et langtidskateter ligger inne i blæren over lengre tid, noen ganger opp mot 3 måneder før det skiftes ut med et nytt. Urinen renner kontinuerlig fra blæren til en urinpose som er koblet direkte til kateteret. I noen tilfeller kan det være aktuelt å bruke en kateterventil i stedet for urinpose. Dette skal da være anbefalt av din behandler og behandler bestemmer også hvor ofte blæren skal tømmes (dvs. hvor ofte ventilen skal åpnes).
Selve innleggingen av kateteret til urinblæren er en steril prosedyre som utføres av kvalifisert helsepersonell, vanligvis uroterapeut, lege/urolog eller sykepleier. Også skifte av langtidskateter må gjøres av helsepersonell.
Andre former for kateter (i urinveiene) er suprapubisk kateter, som legges inn i blæren gjennom bukveggen, like over blæren og perkutant pyelostomikateter (nefrodren/nefrostomi). Sistnevnte kateter legges inn gjennom huden til nyrebekkenet (som regel fordi urinen er forhindret fra å renne ned i blæren).
* Tall fra HELFO for 2019.