Tilbake til Kateter

Urinveisinfeksjon (UVI)

Urinveisinfeksjon (UVI)

UVI er en mye brukt forkortelse for urinveisinfeksjon. Tilstanden kalles også blærekatarr eller det mer medisinske uttrykket cystitt. UVI starter i de fleste tilfeller som en overfladisk betennelse i urinrøret. Dersom den ikke går tilbake av seg selv eller behandles i dette stadium, vil den kunne spre seg til urinblæren og videre opp i nyrebekkenet. Jo lengre opp i urinveiene infeksjonen kommer, jo mer alvorlig blir den.

Forekomst
UVI forekommer betydelig hyppigere hos kvinner enn hos menn. Dette skyldes primært at kvinner har kortere urinrør enn menn.

Symptomer
De første tegnene på at du kan ha UVI er at du føler hyppig trang til å tisse. Når du tisser vil det svi og gjøre vondt, og kanskje vil det lukte annerledes av urinen.

Dersom infeksjonen kommer opp til urinblæren vil du i tillegg kunne kjenne smerter fra magen og korsryggen. Hos enkelte vil det også komme små mengder blod i urinen. En alvorlig UVI kan utvikle seg til nyrebekkenbetennelse med symptomer som kvalme og feber. Dette krever legetilsyn og behandling for å unngå skade på nyrene.

Årsaker til UVI
I de fleste tilfeller er UVI forårsaket av en bakterie. Oftest er dette tarmbakterier fra endetarmen som når urinrøret. Den korte veien fra endetarm til skjede gjør at kvinner er spesielt utsatt for dette.

Disponerende faktorer
Det fins en del disponerende faktorer, det vil si tilstander som gjør at infeksjonen lettere får «fotfeste». Blant disse er graviditet og tørre slimhinner i underlivet i forbindelse med og etter overgangsalderen.

Dersom du tisser for sjelden eller har problemer med å få tømt blæren fullstendig (slik at det blir stående igjen såkalt resturin i urinblæren), disponerer dette også for UVI.  Personer som sliter med dette, må i mange tilfeller tømme urinblæren via et kateter.

Hva kan du selv gjøre for å hindre gjentatte urinveisinfeksjoner?
Halvparten av pasientene som bruker et urinveiskateter oppgir at UVI eller engstelsen for å få det, forringer livskvaliteten i betydelig grad*. De er klar over at bruk av kateter kan øke risikoen for å få UVI og enkelte vil derfor, for å redusere risikoen, kateterisere seg for sjelden. Andre velger å drikke lite for å redusere behovet for å tømme blæren. Både sjelden kateterisering og lite væskeinntak fører til at den da konsentrerte urinen blir liggende for lenge i blæren med økt risiko for UVI og blæreirritasjon.

Det beste du kan gjøre er å drikke som anbefalt og kateterisere deg ofte nok. På den måten skyller du bakteriene ut med urinen slik at de ikke rekker å feste seg i blæren og gi UVI. En generell regel er å kateterisere seg 4-6 ganger pr dag og å drikke rundt 2 liter væske i døgnet.

For å unngå å få bakterier på kateteret skal du åpne pakken og håndtere kateteret nøyaktig som anbefalt og være svært nøye med hygienen. Området rundt urinrørsåpningen bør vaskes 1-2 ganger i døgnet. Du trenger ikke vaske underlivet ved hver kateterisering. Unngå bruk av sterke, irriterende såper. Før kateterisering skal du vaske hendene med flytende såpe i minst ett minutt. Dersom du tror du har kommer borti noe med kateteret, skal dette ikke brukes.


Det beste du kan gjøre for å
forhindre en
urinveisinfeksjon
er å drikke som anbefalt og

kateterisere deg ofte nok.


Diagnostisering og behandling av UVI
I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig at legen går gjennom symptomene med deg og gjør en enkel undersøkelse. I tillegg undersøkes ofte urinen for å påvise eventuelle bakterier. Noen ganger vil legen i tillegg se på urinen i mikroskop og sende en urinprøve til laboratoriet for påvisning og bestemmelse av type bakterier.

Det er viktig å skille mellom ukompliserte og kompliserte urinveisinfeksjoner, siden dette har betydning for hvilken behandling som velges. Kompliserte infeksjoner vil i mange tilfeller gå over av seg selv i løpet av noen dager. En lege vil vurdere om du trenger antibiotika.

Ved komplisert UVI der legen mistenker infeksjon i nyrebekkenet, eller der pasienten har hyppig tilbakevendende urinveisinfeksjoner, tas det en urinprøve. Urinprøven sendes til et laboratorium for å finne ut hvilken bakterie som forårsaker infeksjonen, slik at man kan gi riktig antibiotikum. Uansett annen behandling er det viktig å drikke noen glass ekstra med vann/saft hver dag når man har en urinveisinfeksjon.

De fleste kateterbrukere vil ha bakterier i urinen uten at det gir symptomer. Dette er en tilstand (Asymptomatisk bakteriuri) som vanligvis ikke skal behandles med antibiotika. Det finnes noen unntak her, blant annet gravide. Dersom det oppstår symptomer på UVI (symptomatisk bakteriuri) kan det være behov for antibiotika. Hvis du får slike symptomer bør du øke tappefrekvensen, og drikkemengden, samt ta kontakt med lege.


Det er viktig å skille mellom
ukompliserte og kompliserte
urinveisinfeksjoner, siden dette
har betydning for hvilken

behandling som velges.


* Coloplast: IK brukerundersøkelse (Land: USA, England, Tyskland, Nederland, Frankrike, Italia), Januar 2016 (n=2942)