Min Konto

Ryggmargsskade og urinveisproblemer

Ryggmargsskade og urinveisproblemer

Ryggmargen er en fingertykk «nervestreng» som ligger i en væskefylt kanal i ryggraden. Nervecellene i ryggmargen sender signaler mellom kroppen og hjernen slik at vi blant annet kan bevege musklene. Nervesignaler fra ryggmargen er også med på å styre urinblæras funksjon.

Ryggmargsskade og urinveien
Ved en ryggmargsskade er hele eller deler av ryggmargen skadet, slik at signalene fra hjernen til blant annet urinblæra er forstyrret. Dette skaper ofte problemer både med fylling og tømming av blæra. Problemene kan deles inn i to hovedgrupper: Overaktiv blære og underaktiv blære.

Overaktiv blære
Ved overaktiv blære samarbeider ikke musklene i blæra og i lukkemuskelen øverst i urinrøret som de skal. Selv om trykket i blæra er høyt, vil den ikke tømmes på normal måte. Avhengig av hvor fullstendig nerveforbindelsen mellom ryggmargen og blæra er brutt, vil man ha varierende følelse av blærefylling og trang til å tisse. Blæren kan trekke seg plutselig sammen og gi lekkasje, men sammentrekningen er ofte ikke tilstrekkelig til å tømme blæra fullstendig. Dette kan gi stor risiko for UVI (urinveisinfeksjon). Langvarig høyt trykk i urinblæra kan også gi nyreskade.

Underaktiv blære
Ved underaktiv blære er nerveforbindelsen mellom urinblæra og ryggmargen brutt. Dette medfører at pasienten ikke kjenner om blæra er full eller om det er behov for å tisse. Muskelen i blæra har dårlig evne til å stramme seg, slik at det blir altfor mye urin i blæra. Denne overfyllingen medfører lekkasjer og dersom ikke blæra tømmes regelmessig er det stor risiko for utvikling av UVI.

Behandling
Ved overaktiv blære vil medikamenter som får blæra til å slappe av kunne brukes i kombinasjon med engangskateter. Bruk av kateter vil være svært god hjelp for de aller fleste som har problemer med å tisse på grunn av ryggmargsskade. Ved å tømme blæren 4-6 ganger per dag ved hjelp av kateter, minsker risikoen for å utvikle nyreskade. I tillegg hindrer det inkontinens og reduserer risikoen for UVI, begge deler viktig for god livskvalitet. Ved underaktiv blære er det også viktig at blæren tømmes regelmessig. Bruk av kateter 4-6 ganger per dag vil som regel være tilstrekkelig for å unngå at blæren blir for full. Hvis du er i tvil om du kateteriserer deg ofte nok, kan det være lurt å måle mengden av urin du tømmer. Det anbefales at mengde urin ikke overskrider 400ml (tappevolum + eventuell urin ved vanlig urinering). Tømmer du mer enn dette bør du vurdere å kateterisere deg oftere.