Perfekt, hva er egentlig det?

Jeg og mange med meg har av ulike årsaker gjort en liten ommøblering på kroppen og lever derfor med stomi, eller utlagt tarm om du vil. Det er derfor ikke alle som går inn i denne årstiden med like stor entusiasme. Mange opplever at det er stort fokus på drømmekroppen med glansbilder av solbrune, tilsynelatende «perfekte» mennesker. Men hva er nå definisjonen på PERFEKT? Hvem sitter med fasiten og hvem gir oss dette presset egentlig? Toleranse og respekt er viktig. Når du kommer dit at du ikke bryr deg om hva andre mener, da er du perfekt i mine øyne. Fantastiske Per Fugelli sa det så fint:

«Vi må heie på hverandre og tørre
å være oss selv. Vi mennesker
er ulike og derfor unike alle og
enhver. Så la oss slå ett slag for
gjensidig respekt.»
Per Fugelli

Nå i disse feriemånedene utfordrer jeg deg til å si hei til noen du går forbi på gata. Smil til noen på trikken eller gi plassen din på bussen til den som trenger det mer enn deg. Det er ikke store ting, men du verden det kan gjøre stor forskjell for mottakeren av din gjerning. Vi kan påvirke mye i livet vårt, men dessverre ikke alt. Mange opplever livet som tungt og urettferdig til tider. Sykdom og utfordringer kan være tøft å svelge. Jeg kan trygt si at jeg snakker av egen erfaring. Jeg har slitt mye med lekkasjer og følt meg fanget i egen kropp. For meg har det å ha riktig tilpasset stomiutstyr vært alfa og omega. Hadde det ikke vært for fantastiske fagfolk og god veiledning, hadde ikke denne reisen gått så bra som den har gjort for min del.

- Jeg har slitt mye med lekkasjer
og følt meg fanget i egen kropp.

Det er så viktig å tørre å spørre om hjelp. Det er ikke et nederlag. Vi trenger alle hjelp iblant, for alt må læres. Derfor er det viktig at du åpner deg for noen. Ja, det er privat og kanskje også flaut å snakke om avføring, blod og slim. Men,vet dere hva? Alle mennesker må på do. Det er faktisk noe av det aller mest normale vi gjør. Det er bare det at vi med stomi har en ommøblering på kroppen, der avfallet vårt kommer ut igjennom stomien, og ikke der bak. Nei, det er ikke urenslig eller ekkelt. Det er en ganske så genial løsning på ett problem påført av sykdom eller skade.

- Jeg har vært aktiv innenfor
ballidrett og hard styrketrening.

For meg er det viktig at vi som har stomi ikke gjemmer oss bak posen, men at vi våger å vise at det finnes et menneske bak. Jeg er ikke en STOR stomipose liksom. Det har jeg prøvd å bevise med alt jeg gjør. Sykdommen trenger ikke å styre livet ditt, om du ikke lar den gjøre det. Jeg er ikke en av de som liker at folk synes synd på meg. Jeg er bare ute etter respekt og forståelse. Jeg vil synliggjøre at vi mennesker er forskjellige og at det er HELT OK. Stomien har aldri hindret meg i å gjøre «vanlige» ting. Jeg har vært aktiv både innenfor ballidrett og hard styrketrening. Dette var noe jeg så svært mørkt på den gangen jeg ble stomioperert. Men, med tiden har jeg erfart at man bare må tenke litt annerledes og tilrettelegge litt mer for den aktiviteten man skal utføre. Veien kan være lang, men det er sjelden noe som er umulig.

Vi trøndere er ikke redd for å by på oss selv, vi er ikke så selvhøytidelige av oss. Det er en flott egenskap å ha, spør du meg. Det å kunne le av egne tabber er bare sunt. Jeg prøver heller, og feiler, enn å ikke prøve i det hele tatt. For meg, med ganske alvorlig dysleksi har det vært svært utfordrende å skrive en blogg og gi ut en bok. Men siden dette har vært så utrolig viktig for meg, har jeg jobbet steinhardt for å klare det. For ikke å snakke om det å holde foredrag på engelsk i utlandet, for fullsatte saler. Det var skummelt, men jeg kastet meg ut i det. Hva var det verste som kunne skje? At jeg dummet meg ut, sa noe feil eller uttalte et ord på engelsk feil? Vel, jeg gjorde alle disse tingene, men da ble det istedenfor en god latter ut av situasjonen og så prøvde jeg bare på nytt. Vi må tørre å by på oss selv, tenker jeg. Jeg er jo bare et menneske jeg også.

Make a difference

Ingrid Anette