Tilbake til Kateter

Hva er KAD?

Hva er KAD?

KAD står for Kateter á Demaure, også kalt uretrealt urinblærekateter eller Foley kateter (ballong-kateter). KAD katetere er permanente urinblærekatetere.

Permanente urinblærekatere

Et permanent kateter er en tynn slange som brukes for å lede urinen ut av urinblæren. På kateterets tupp sitter det en liten vannballong som sikrer at kateteret ikke glir ut av blæren. Kateteret er koblet til en urinpose som urinen tømmer seg i.

 

Holdbarhet

Holdbarheten til kateteret begrenses av oppvekst av bakterier. Steindannelse (krystallisering) i urinblæren og nedbryting av kateteroverflaten er også avgjørende i forhold til holdbarhet. Bytte av kateter bør skje minst hver 3. måned. Behandlende lege avgjør hvor ofte og hvor du skal skifte kateteret.

 

Daglig hygiene

Vask hendene før og etter at du håndterer kateteret. Vask den synlige delen av kateteret og området rundt urinrørsåpningen daglig. Bruk mildt såpevann og ren vaskeklut. Begynn ved urinrørsåpningen og vask utover. Menn må også vaske under forhuden.

 

Feste kateteret

Permanente katetre skal alltid festes til huden med en relativt kraftig tape. Dette reduserer faren for skade i urinrøret. Kateteret tapes til en av lyskene. Hos menn festes kateteret slik at penis ligger opp mot lysken. 

 

Når er det anbefalt å bruke KAD/permanente kateter?

Permanente kateter bør kun benyttes ved akutt eller kronisk retensjon der RIK/engangskateter er umulig, og ved stor og vanskelig inkontinens.

Ellers er det anbefalt å benytte engangskateter av den typen man tømmer blæren med 3 - 6 ganger i døgnet. Les mer om engangskateter i artikkelen Hva er RIK?

 

Størrelser

De permanente kateterne kommer i forskjellige størrelser, ofte omtalt som Charriére eller forkortet Ch. Det bør tilstrebes å benytte minst mulig kateter, men som oftest er Ch 12 anbefalt kvinner og Ch 14 til menn. Vanlig lengde på kateter til kvinner er 15 - 25 cm og 35 - 40 cm til menn, men ofte liker også kvinner å ha lange kateter fordi de opplever det som mer praktisk. 

 

Blæreskylling

Blæreskylling med antiseptiske midler eller fysiologisk saltvann har ikke beskyttende effekt og bør ikke brukes rutinemessig hos brukere med inneliggende kateter (E. Lingaas).

Blæreskylling er kun indisert dersom urindrenasjen hindres, for eksempel på grunn av blødning/koagel eller grums og utfellinger i urinen, slik at kateterhullene og eventuelt lumen i kateteret tettes igjen. Bruk sterilt utstyr og vask kateterenden og slangestussen med desinfiserende væske, før en eventuell skylling (A. Fredriksen)