Tilbake til Stomi

Hva er stomi?

Hva er stomi?

Om stomi

Stomi er det samme som utlagt tarm, ordet stomi betyr munn eller åpning. Stomien lages ved at tarmen eller en del av denne føres ut gjennom bukveggen og ut på huden, hvor den ytterste delen av tarmen vrenges (slik at det er innsiden på tarmen som vi ser) og sys fast i huden.

Hvorfor får noen stomi?

Årsakene til stomioperasjoner kan være medfødte misdannelser, skader og ulykker, kreft og kroniske tarmbetennelser som Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt. Det finnes flere typer stomier og de er navngitt etter hvilken del av tarmen som er lagt ut:

  • Ved Colostomi er deler av tykktarmen (colon) lagt ut. Det vanligste er at det er siste del av colon som legges ut på venstre side av magen og det kommer som oftest ut fast avføring. De fleste bruker en lukket stomipose.
  • Ved Ileostomi er en del av tynntarmen (ileum) lagt ut. Den plasseres vanligvis på høyre side av magen. Ved ileostomi er avføringen tynnflytende/grøtete, da det er tykktarmen som i utgangspunktet absorberer væske. Det benyttes stort sett en tømbar stomipose.
  • Ved anleggelse av en urostomi fjernes ca 20 cm av tynntarmen, som brukes for å lage en urostomi. Den ene enden lukkes og den andre enden legges som en stomi, vanligvis på høyre side. Urinlederne som før gikk til blæra, koples nå på dette tarmstykket slik at urinen går ut gjennom stomien. Urinblæra kan enten fjernes eller bli liggende «brakk» inne i magen, alt ettersom hva som er årsaken til operasjonen. Urinen flyter kontinuerlig og samles i en tømbar urinpose. Det kan også benyttes en nattpose.

 

20 582

antall stomiopererte i
Norge per 2017

 

8 av 10 av disse

var permanente

stomier

 

3 715

stomirelaterte
operasjoner i 2017